You're ready to break, don't look away

"Dagen var herlig, de lo og smilte. Sola skinte tilogmed inn gjennom vinduet, der de satt og lekte med photoshop. Turen mot togstasjonen gikk smertefritt, de syntes det var herlig å kunne gå ute uten å være redd for at regnet skulle øse ned over dem. Alt var herlig helt til han gikk forbi. Uten så mye som et smil, ikke en antydning til et smil engang. Da brast det igjen, nå som hun trodde alt var over. Tydeligvis ikke. Utsiden smilte, innsiden skrek. Alt eksploderte inni henne, selvom hun visste at det var dumt. Hjertet dunket fort og hardt mens hun hørte bestevenninnen banne og irritere seg over det som nettopp hadde skjedd. De stod å så på utvalget av donuts som egentlig ikke var donuts, tårene presset på og hun kjempet for å holde dem inne, hun var jo ferdig med dette, ferdig med han. Nå var de ikke venner, ikke bekjente engang."

Noen ganger hadde det vært så sinnsykt gøy å skrive en bok. Men hva skulle den handlet om?

Fordi hun alltid gjør meg glad når jeg er trist.